Er det riktig at alle elever i videregående skal ha karakter, selv om de har individuell opplæringsplan?

[Gerd Vasaasen]

Slik vi leser forskriften til forskrift om endring av vurdering i opplæringsloven, gis det ikke fritak for vurdering med karakter i vgs., selvom eleven har IOP. Hvordan leser dere den der ute? Jeg mener det er meningsløst for mange elever med IOP å få karakter, som kanskje aldri blir bedre enn 1.

Sitat:
IV. Fritak frå vurdering


§ 3-20. Fritak frå vurdering med karakter for elevar med individuell opplæringsplan

Når ein elev i grunnskolen får opplæring etter individuell opplæringsplan, avgjer foreldra om eleven skal ha vurdering med eller utan karakter. I fag der det både gis skriftlege og munnlege karakter, kan foreldra også velje om eleven skal ha berre skriftleg eller munnleg karakter i faget. Dei som vel karakter i norsk skriftleg, kan velje karakter i den eine eller begge målformene. Valretten gjeld berre i fag som er omfatta av enkeltvedtaket om spesialundervisning. der eleven får opplæring etter slik plan.

Skoleeigaren skal sørgje for at eleven og foreldra i grunnskolen får nødvendig rettleiing om kva val av vurdering utan og med karakter inneber for eleven.
Elevar i vidaregåande opplæring kan ikkje få fritak frå vurdering med karakter sjølv om dei har individuell opplæringsplan i eit fag.

[Knut Michelsen]

Gerd V:

Å sette terminkarakter i norsk på de oppførte målene i en IOP for en elev, kan vel ikke være noe problem og oppfattes riktig for meg iht. den teksten som her er sitert. Går opplæringsløpet over f.eks. 2 år, skal jo dette ende i en karakter uansett (standpunkt på y-fag vg2 og sf vg3). Det er bare grunnleggende norsk som ikke har vurdering. Er elevene så svake som du antyder her, bør de kanskje velge denne planen? Min erfaring fra Apo-avdelinger med IOP-er, er imidlertid at det også finnes skolesterke elever her, men som sliter med mentale ting som gjør at de ikke går i "vanlige" klasser. Klart de skal ha karakter, som alle andre - ikke alle elever modnes likt (som vinen).

Jeg fikk imidlertid et uventet spørsmål forleden dag: En elev mente at jeg i min vurdering av henne måtte ta hensyn til at hun hadde lese- og skrivevansker. Det lyder umiddelbart rimelig, men kan ikke finne noen steder som gir hjemmel for at dysfunksjon eller forutsetninger skal tas hensyn til når det gjelder karaktersetting, bare når det gjelder tilrettelegging (det første gjelder bare kroppsøving i grunnskolen, tror jeg). Eleven har selvfølgelig blitt utredet og har nå fått LingDys samt tilrettelegging til eksamen (også muntlig på skriftlig eksamen - men hvordan dette skal gjennomføres på f.eks. en sentralgitt eksamen på vg3, vet jeg faktisk ikke).

www.knutmichelsen.no

[Jens Romslo]

Om alle mål i læreplanen er nivåsenka for at eleven skal ha sjanse til å oppnå eit resultat kan han kanskje få talkarakter. Men for den eleven der det er tatt vekk nokre mål for i det heile å oppnå noko, vil måloppnåinga for heile læreplanen være svært låg. Då kan det vera vanskeleg å sette ein talkarakter.

Til Knut Michelsen: Det kom ny forskrift i haust og momentet med at eleven sine føresetnader skulle takast med i vurderingsgrunnlaget er no fjerna, også i kroppsøving.

Fører lese- og skrivevanskar til at kompetansen i eit fag vert sett ned, ja vel, då er kompetansen i faget lågare enn den kanskje kunne vore utan lese- og skrivevanskar. Ein kan ikkje ta omsyn til slikt, men den arbeidssøkjande kan jo forklare den "dårlege" karakteren til ein mogeleg arbeidsgjevar. For vidare skulegang er det den faktiske kompetansen som må vera avgjerande.