Gjenbruk, deling og jus

[Jens Breivik]

Hvilke juridiske spørsmål har dere i forbindelse med deling og gjenbruk av digitale læringsressurser?

Norgesuniversitetet og utdaning.no skal høsten 2009 arrangere en konferanse om deling og gjenbruk av digitale læringsressurser og juridiske spørsmål knyttet til dette. Konferansen retter seg mot hele utdanningssektoren.

Programkomiteen ønsker innspill fra dere som bruker, gjenbruker og utvikler digitale læringsressurser om hvilke juridiske spørsmål dere trenger mer kunnskap om.

Legg inn kommentarer her, eller kontakt Jens Breivik ([e-mail], tlf 776 46194).

[Frøydis Hamre AKA Iris (SL)]

Jeg har inntrykk av, fra diskusjoner med mer eller mindre "digitale" kolleager, at det store spørsmålet er hvem som egentlig eier det vi produserer på jobb som lærere. Særlig ehm.. godt voksne... har en klar holdning om at de eier det selv, og ikke vil dele fordi noen andre da kan "stjele" (publisere i læreverk???) det de har brukt tid og krefter på å utarbeide.
Jeg tenker litt annerledes, noe preget av en data-programmerer-mann, at det er arbeidsgiver som egentlig har rettigheter til det jeg produserer i min arbeidstid. Men jeg innser at lærerrollen er ganske komplisert i så måte. Dermed blir mitt spørsmål om jeg faktisk har rett til å dele ut alt jeg lager dersom jeg skulle ønske det.
Jeg er alltid usikker på om jeg kan bruke det jeg finner på nett og hvordan. Er det f.eks. greit å vise en video fra YouTube som åpenbart er ulovlig lagt ut? (Jeg tenker avfilming fra spillefilmer etc) Hva med å legge den ut til elevene som del av presentasjon i etterkant? Jeg leter alltid etter noe på en nettside som sier noe om opphavsrett, men det er ikke innarbeidet nok hos folk at man bør oppgi en form for lisensiering. Hva når jeg da ikke finner noe?

[Grethe Melby]

Det er veldig vanlig innen databransjen at programmerere ikke eier det de produserer. Dette fordi man gjerne signerer en arbeidskontrakt der dette er vilkårene for å motta lønn for sitt arbeid.

I prinsippet er altså også programmerere skapere av åndsverk og opphavspersoner. Men det er ofte slik at de fraskriver seg endel rettigheter overfor arbeidsgiver.

Hvorvidt dette er veiene å gå for lærere er et politisk spørsmål, ikke et juridisk.

Det grunnleggende premiss er at du som opphavsperson eier det du lager. Derfor har "gammeldagse" kolleger rett i juridisk forstand. Det er dette som gjør at du også har rett til å dele alt du lager dersom du ønsker det. Du har ikke lov til å legge ut arbeider du selv ikke har laget uten tillatelse fra den som har laget det.

Det er ikke uvanlig at lærere lager opplegg i arbeidstiden som de senere tar med seg til et forlag, og videreutvikler der, og så skriver under på en avtale med forlaget om at det nå er forlaget som forvalter det du har laget. Det ville være rart om dette skulle bli forbudt. Etterhvert har det blitt vanlig at lærere lager opplegg som de legger ut på nettet, og lar andre bruke det på gitte vilkår - feks. under ulike CC-lisenser. Det ville være enda rarere om det skulle bli forbudt.

Når du ikke finner noen informasjon, så gjelder "All rights reserved" - du har ikke anledning til å bruke det uten å ha innhentet tillatelse. Det er derfor det er ganske kjekt når stoffet er utstyrt med en CC-lisens, GNU-lisens eller annet.

[Bjørn Helge Græsli]

Jeg synes det ville vært nyttig med en gjennomgang av gjeldende regelverk når det gjelder gjenbruk av bilder/film, tekst og lyd. Har inntrykk av at både regelverk og praksis er svært ulik innen ulike typer kunstneriske uttrykk. Hvor mye skal til før en bør spørre opphavsmannen om tillatelse til å bruke? Hvor stor del av et bilde? Hvor mange akkorder av en sang? I tillegg de spørsmålene Frøydis nevner.

[Lars Bergsaker]

Hva med å legge ut eller laste opp musikk på Min side som en "ulovlig" har lastet ned fra f. eks Limewire?
Lars

[Jan-Eirik Frivåg]

Dette er en viktig og prinsippiell debatt også om rettighetene til undervisningsopplegg og arbeid som en som yrkesutøver har skapt. Det er ikke en gang avklart hvem som har opphavsrett og copyright eller rettighet til åndsverket som er skapt i et opplegg som kan brukes i undervisningen. Dette hindrer ikke deling av materiale mellom kollegaer, men hvis det legges ut og kan kopieres, kan det også stjeles og brukes i komersiell sammenheng av andre uten at opphavsrettighetene er klarlagt og sikret.
Dette reiser en prinsippiell debatt om lærerens rettigheter til eget arbeid.

[Jens Breivik]

Konferanse i Tromsø 28. - 29. oktober 2009

Hvordan dele digitale læringsressurser?

Opphavsrett og andre juridiske spørsmål knyttet til deling av digitale læringsressurser


Det er stor interesse for å dele og gjenbruke digitale læringsressurser. Det er imidlertid mange juridiske spørsmål knyttet til dette: Har vi lov til å bruke materiale andre har laget? Hvem eier og har opphavsrett til læringsressurser – er det lærerne som utvikler dem, eller arbeidsgiveren? Hvordan kan man beskytte eget materiale mot misbruk?

Løsningen på noen slike problemer er felles for hele utdanningssektoren. Utdanning.no og Norgesuniversitetet arrangerer en konferanse i Tromsø om dette i oktober.
Målgrupper for konferansen er ansatte ved skoler, universiteter og høyskoler, skoleeiere, produsenter av digitale læringsressurser og andre som er interessert i temaet. Konferansen skal presentere praktiske løsninger, gode eksempler og sette fokus på langsiktige utfordringer.

Vi tar gjerne i mot forslag til tema og spørsmål som bør tas opp på konferansen.

Ta kontakt for mer informasjon.

Kontaktinformasjon:
[e-mail],
[e-mail]




Norgesuniversitetet er et organ under Kunnskapsdepartementet som jobber for å fremme utviklingen av IKT-støttet utdanning, fleksibel og livslang læring i høyere utdanning, og samarbeid mellom arbeidsliv og høyere utdanning.
http://norgesuniversitetet.no

Utdanning.no - er en nasjonal fellesportal for utdanning, karriere og læring, og eies av Kunnskapsdepartementet.
http://utdanning.no

[Leif Harboe]

Når jeg lager undervisningopplegg for mine elever, ønsker jeg kanskje å lage en nettside eller en nettpresentasjon der jeg viser maleriet Skriket av Edvard Munch for å kommentere bildet og sette det inn i en litterær sammenheng. Kan jeg "sitere" bilder som ikke har falt "i det fri"? Hvis jeg lager opplegg der jeg ønsker å bruke korte filmklipp for å undervise i filmteori, er det begrensninger eller ting det er viktig å huske på her? Som hovedregel ønsker jeg å lage undervisningsopplegg som jeg kan legge ut - åpent på nett.

[Bjørn Helge Græsli]

Her er det selvsagt juss inne i bildet, men det virker jo ganske så meningsløst om det ikke er lov å bruke biter av filmer til slikt - om noe vil det vel generere større etterspørsel etter hele filmen, ikke mindre.

Et relatert sprøsmål. når jeg eller elevene bruker musikk i photostory, ev at elevene gjendikter eller oversetter låter, hva er greit?

[Lars Bergsaker]

Jeg "lærte" på et lærende nettverk-kurs om bruk av bl.a. bilder, film og musikk at jeg kunne bruke hva jeg ville av bilder og film i presentasjoner for elevene i f. eks powerpiont, photostory etc så lenge jeg ikke la det ut på nettet. Gjorde jeg det burde jeg i det minste kreditere kunstner/ forfatter/ musiker men aller helst innhente tillatelse. Selv passord og brukernavn beskyttede platformer (Its Learning, Classfronter++), nettsamfunn etc reknes som åpne, siden de er svært lette å trenge gjennom.
Den rettmessige eieren av det jeg produserer på jobb er vel i bunn og grunn min arbeidsgiver. Det ville det i hvertfall vært om jeg jobbet i det private.

[Grethe Melby]

Det jeg opplever som et utfordrende juridisk spørsmål, er hvilke rettigheter jeg har når det jeg publiserer publiseres innen for en lukket læringsplattform, og ikke minst, hvilke rettigheter eierne av læringsplattformen har til mitt arbeide. Slike aktører har gjerne konfidensielle avtaler med det offentlige, som omhandler pris på produktet og vilkår for bruk. Hvis disse avtalene berører mine rettigheter som skaper av åndsverk som publiseres innenfor læringsplattformen, ønsker jeg selvsagt å vite noe om det.

Jeg er faktisk mer usikker på hva mine rettigheter er i en slik situasjon, enn på hva mine rettigheter er om jeg publiserer stoffet på nettet. Her er det rimelig avklart hvilke handlingsalternativer som finnes - særlig etter at creative commons ble oversatt til norsk jurisdiksjon.

[Jan-Arve Overland]

Etter hvert som mulighetene øker til å produsere multimediale produkter med den nye teknologien, så dukker det opp behov for å klarere rettigheter ved bruk av musikk. Enten det er til en digital historiefortelling, en video eller podkast. TONO har hjulpet oss med en del viktige avklaringer her.

Det er som regel to ulike rettigheter som skal klareres ved bruk av musikk i audiovisuelle produksjoner.

1. Det ene er det som kalles for innspillingsrettigheter/masterrettigheter, det gjelder for selve bruken av innspillingen som vanligvis er hentet/ kopiert fra f.eks. en CD. En må derfor ha en tillatelse til å gjøre denne kopieringen, altså overspille musikk fra innspillingen til din film. Denne tillatelsen innhentes direkte fra plateselskapet, eller kanskje artisten/ bandet dersom det er de som eier innspillingen dere ønsker å bruke. Pris på bruk av innspillingen varierer ut i fra hva slags produksjon det er, visningsområdet, lengde på sangen dere ønsker å bruke osv. Dersom dere hadde gjort en egen coverversjon av en sang, f.eks. sunget selv, eller spilt sangen på piano, så hadde dere sluppet å klarere det vi kaller for innspillingsrettighetene, fordi dere har gjort deres egen cover-versjon/ innspilling av sangen. Dersom det gjøres endringer av tekst og/ eller melodi, så skal dette klareres spesielt.

2. De andre rettighetene som alltid skal klareres er det vi kaller for opphavsrettighetene til selve verket, også kalt låtskriverrettighetene, til tekstforfatter og komponist. Disse rettighetene må fortsatt klareres, selv om dere gjør en egen coverversjon. Dette klarerer vi, TONO/NCB. For bruk av nordisk musikk i audiovisuelle produksjoner uten reklame har vi faste tariffer, mens for bruk av ikke nordisk musikk - må vi søke til forlaget som forvalter opphavsrettighetene, og innhente en tillatelse og en pris på selve bruken.

Dette betyr at det er enklere å bruke nordisk musikk i slike produksjoner, da vi har faste tariffer, mens for bruk av ikke nordisk musikk må vi kontakte forlaget/ opphavsmannen og innhente en tillatelse og en pris på bruken. I tillegg er det også enklere å klarere innspillingsrettighetene ved bruk av nordisk musikk, da plateselskapene her i Norge kan klarere ut disse rettighetene raskere enn ved å bruke ikke nordisk musikk.

Dersom opphavsmannen/ alle opphavsmennene av et verk har vært døde i over 70 år, er verket, altså opphavsrettighetene som TONO/NCB forvalter, frie. Men bruken av selve innspillingen må fortsatt klareres med plateselskapet, eller de som eier innspillingen.

Etter at ovennevnte rettigheter er klarert, og filmen med musikk skal publiseres på en internettside, må den som er ansvarlig for nettsiden (i dette tilfellet skolen) ha en avtale med TONO om selve streamingen/ nedlastingen som skjer fra nettsiden. Her har TONO faste tariffer.

[Bjørn Helge Græsli]

Er dette brukbart i skolen? Skal elever som lager en photostory i en time virkelig måtte kontakte rettighetshaver f.eks i utlandet for å kunne vise den i slutten av en time - eller legge den ut på den lukkede klassewikien? Her må det en særavtale på plass som sikrer skolen relativt fritt spillerom - noe annet blir drepende for undervisningsopplegg.