Verktøy eller didaktikk - eller begge deler?

[Frode Holdhus]

Etter flere år med ganske uvettig "lemping" av bærbare datamaskiner ut i den videregående skolen mange steder, er det kanskje på tide å se på virkningene. Noen steder har dette kanskje gått bra, og det er jo flott! MEN likevel.........
Mine noe naive spørsmål er:
Har dette blitt bra jevnt over?
Brukes maskinene til god læring eller ikke?
Hvis ikke - til hva da?
Hvis ja - hvordan?
Har lærerne klart å følge med?
Har arbeidsgiverne bidratt nok til lærernes læring på dette feltet?

Bør vi fokusere mer på didaktikken nå framover og ikke så mye på verktøy?
(jeg syns det har blitt mye fokus på disse - for mye)

Bør vi diskutere dette?

I så fall har jeg startet nå........

[Bjørn Helge Græsli]

Vi ligger i startblokkene med tanker om at alle elever skal ha egen bærbar pc om noen år. I forkant må vi ta en del runder med å diskutere spørsmålene du stiller over. Innhold må alltid være viktigere enn form, og det er lett å gjemme seg bak pc-en både for elever og lærere hvis man ikke er veldig bevisst. Men svar på spørsmålene dine her jeg ikke...

[Frode Holdhus]

Det er i alle fall viktig at dere stiller mange spørsmål før dere går til innkjøp av eller pålegger elevene å kjøpe bærbar PC. Da kan dere kanskje unngå mange fallgruver og feil. Om det finnes en slik forståelse for å avklare og analysere der du jobber, så er dette et godt utgangspunkt, syns jeg. Jeg har noen spørsmål til.....
Hva skal elevene lære ved PC-bruk på skolen og hvordan skal vi legge dette opp?
Når skal vi ikke bruke PC?
Er ikke elevene på skolen for å være sammen og lære samvær?
Bør vi stimulere til samarbeid når vi bruker PC og IKT?
Hvordan skal vi unngå at elevene havner ut på alt mulig annet enn det vi vil....eller vet vi hva vi vil?
Trenger vi å dele praktiske tips for hvordan man bygger en kultur for bruk av PC i klasserom og verksted?
Jeg syns det er positivt at vi kan dele didaktiske opplegg med IKT her på D&B. Hvis vi bare kommer i gang med dette da.... :-)

[Tor Espen Kristensen]

I Hordaland har alle elevene «fått» bærbare pc-er. Argumentet fra politisk hold den gang vedtaket ble tatt var at vi skulle ta opp konkuransen med de private videregående skolene. Det var altså ikke et pedagogisk argument, men hadde med markedsføring å gjøre. I hvert fall var det ikke lærerne som valgte dette.

Nå det er sagt, så kunne jeg ikke tenke meg en skole uten pc-er til hver elev. Men jeg er vel mulgens ikke den rette til å uttale meg. Jeg har tre grupper med topp motiverte elever (R1, Fysikk 1 og S2).

I matematikk bruker vi stort sett GeoGebra og Excel (og noen innslag av TI). Den nye læreplanen legger opp til at grunnleggende ferdigheter skal prioriteres i undervisningen, deriblant digitale ferdigheter. Det er stor motstand blant realfaglærere å gå med på at digitale ferdigheter er et mål i seg selv. Det er jeg kanskje enig i - litt usikker. Men det kan jo tenkes at det går an å bli flinkere i matematikk ved å bruke digitale verktøy. Dette vet vi enda ikke. Forskningen spriker i alle retninger. Mitt synspunkt per i dag er at det ikke er om vi bruker digitale verktøy eller ikke, men snarere hvordan vi bruker dem. Det sier seg vel selv at dersom vi bruker for eksempel Excel til å regne ut et eller annet og det ikke blir jobbet med hva dette vil si, så blir det ikke noe læring. Men de digitale vertøya gir nye muligheter til å manipulere og eksperimentere med flere objekter en det som er mulig uten.

I matematikk kan vi lage mer avanserte matematiske modeller. Vi kan også utforske objektene vi jobber med på en ny måte.

• Eksempel 1 - utforking av tall med Excel
• Utforskin av trigonometrisk funksjoner 1
• Tidevann i Bergen

En annen ting: Når vi har klassesamtaler, så er lokket nede. Det er alle elevene enig i.

[Frode Holdhus]

Interessant det du skriver om Tor Espen. Og jeg mener vel heller ikke at det er noe vei tilbake til en situasjon uten PC og IKT. Nå hadde det vært fint å høre fra de som sliter med elever som ikke oppfører seg slik dine gjør. Er det noen som har problemer med at elevene gjør alt annet enn det de skal??

Er også enig i det du sier om å ha et bevisst forhold til verktøyene og hva de gjør med faget og læringen.

[Tor Espen Kristensen]

Det er aboslutt betimelige spørsmål du stiller. Dette er utfordringer jeg sliter med. På alle videregående skoler i Hordaland er det egen eKoordinator og jeg er en av disse. Jeg kan noe om IKT og bruk i matematikkfaget. Der kan jeg være med å lage fagdidaktisk debatt blant kolegaer. Men jeg har ikke så mye peiling på f.eks. 2. fremmedspråk og bruk av IKT.

Faktisk synes jeg det er skuffende lite didaktiske diskusjoner i skolen. Kursene som blir tilbytt er for det meste knyttet til fag og lite fagdidaktikk. Hvilke mål har vi egentlig ved bruk av IKT i skolen? Det sier seg selv at når lærere som ikke styrer helt med IKT men må likevel bruke det i undervisningen, så kan vi ikke forvente at bruken blir særlig forankret i didaktikk.

Så: hvordan skal vi gå videre? Jeg er sikker på at de fleste som er her på D&B allerede har denne kompetansen. Men hva med alle andre? Hvordan skal vi klare å motivere våre kolegaer til å jobbe med IKT -- ikke fordi at alt er så fornuftig, men for at vi skal kunne reflektere over hva som er fornuftig og hva som ikke er det.

[Tor-Einar Holvik Skinlo]

Ei viktig drøfting. Mitt inntrykk er at få av EVU-tilboda i IKT fokuserar på didaktikken. Sjølvsagt må ein ha kunnskap om dei digitale verktya, men det er vel så viktig å vite kvifor og korleis ein skal nytte desse. Eg meinar at ei EVU i digital didaktikk kan innehalde opplæring i ulik programvare/digitale læringsressursar, men fokuset må vere på den didaktiske bruken. Faget bør gje lærarane kompetanse i emne som m.a. førebuing og læraren i fokus, eleven sin bruk av digitale verkemiddel, digital elevmedverknad, digital vurdering, tilpassa opplæring ved hjelp av digitale verkty. Faget må ruste lærarane til å utvikle reflekterte haldningar til korleis digitale læremiddel påverkar mål, innhald, arbeidsmåtar og roller i skulen. Fokuset kan vere på integrering av digitale arbeidsmåtar og bruk av digitale verkty i skulekvardagen. Ein må identifisere kva, kvifor og korleis i forhold til dei ulike verktya ein skal ha opplæring innanfor. Faget må vere klasseromsnært og femne om ulike fagretningar. Fagtilbodet må gje kvar enkelt lærar ein digital kompetanse både med omsyn til kjennskap til digitale verkty og arbeidsmetodar som ein integrert del av undervisninga, men og med omsyn til innsikt i formål og effekt ved bruken. På denne måten kan ein skape eit grunnlag til å nytte IKT til læring, samarbeid og kommunikasjon.

I tillegg bør ein sjølvsagt ha didaktiske drøftingar i forhold til kvart enkelt fag. Her kunne mykje meir vore gjort på skulane ved at ein la opp til gode fagdrøftingar og utveksling av erfaringar med ulike verkty. Her er D&B eit stort steg i rett retning...

[Frode Holdhus]

Dette er godt skrevet og svært viktig syns jeg. Didaktikk er for lite i fokus. På dette feltet har teknokratene rådet grunnen altfor lenge........ Men jeg er noe skeptisk til et generelt tilbud om digital didaktikk. Vel-det kunne være en fin innledning på et kurs eller en utdanning, men jeg ville raskt ha behov for de fagdidaktiske problemstillingene. Det er i "mine" fag jeg hoder på, og det er ulike utfordringer fra fag til fag - er det ikke? Derfor vil nok jeg ha fokusert på fagdidaktiske problemstillinger i forhold til bruk av IKT.

[Jan-Arve Overland]

Å spre bærbare datamaskiner utover i vgs. er som å mate griser ved å slenge mattrauets innhold over grisene og håpe at noe trenger inn. Mange lærere føler nok at de har fått et verktøy i fanget som har fanget all oppmerksomhet og som har tatt bort fokus på læring og didaktikk. Ingen skoler burde ha fått bærbare datamaskiner uten at de hadde svart konkret på hva de skal bruke dem til og hvorfor. De færreste lærerne har fått anledning til å følge med i utviklingen. Kompetanseutviklingen er dårlig og mange fylker mangler en klar strategi her. Samtidig ser vi at maskinene brukes til mye god læring. En rask titt på mye av det som skrives her på nettverket viser det. Men det er kanskje innovatørene. Spørsmålet er hvordan vi skal få med resten. På Kongsberg vgs. har det å arrangere Kongsbergkonferansen vært en viktig del av kompetanseutviklingen ved egen skole. Innholdet i konferansen er virkelighetsnært og rettet inn mot faga. Innenfor vårt fagområde er vi lærere trygge.

[Bjørn Helge Græsli]

Såvidt jeg kan forstå er det nødvendig med refleksjon og avklaring på tre nivå:
Skolen må ha en avklart og tydelig IKT-strategi som inneholder konkrete målsettinger og virkemidler. En må ha felles tenkning om infrastruktur, programvare og etterutdenning. En viktig avklaring er om det skal være et målk at alle lærerne skal beherske avansert IKT-didaktikk eller om en skal innfinne seg med tydelig ulikt nivå. Jeg tror jeg heller mot det siste, at en hever alle til et minimumsnivå, og så kan andre ta dette lenger. Å ha ambisjoner om at alle skal bli ringrever innen IKT tror jeg både er utopisk og uklokt.
Kollegiet må ha en en avklart og tydelig didaktisk strategi. Klasseromskultur, veksling mellom PC og tavle/samtale, holdning overfor oppmerksomhetsmagneter som Facebook og MSN etc., PC vs. håndskrevne notater, bruk av læringsplatform, opplæring i nettikette, kildebruk, plagiering osv. må være avklart. Det er ikke nødvendigvis sånn at alle må ha samme praksis, selvsagt, men det bør være klart oppgaåtte grenseganger om hva som skal ligge fast og hva som er opp til den enkelte elev/klasse å bli enige om.
Lærer og elever i den enkelte klasse/gruppe må ha en åpen og tydelig dialog om klasseromskulturen: regler og sanksjoner, holdninger osv. bør tas like alvorlig som andre klasserelger.

Dette innebærer mange runder med diskusjon og refleksjon, men jeg tror det er avgjørende for å unngå å havne i en av følgende to grøfter:
a) PC-er er avanserte skrivebøker som i liten grad påvirker undervisningsopplegget.
b) PC-er blir styrende for undervisningen uavhengig om det er hensiktsmessig eller ikke.

Jeg tror disse samtalene er avgjørende av flere årsaker:
a) de berører i stor grad generasjonsforskjeller i lærerkollegiet
b) de berører kløften mellom elevene, som har vokst opp i en digitalisert verden, og lærerne, som ikke har det.
c) konsekvensene av IKT-basert didaktikk ennå ikke er tilstrekkelig belyst av forskning. Vi driver fortsatt nybrottsarbeid.
d) PCer medfører et større potensial for avsporing enn andre pedagogiske hjelpemiddel. I min tid var den største adspredelsen å skrive ord opp-ned på kalkulatoren og å dele opp viskelæret med linjalen...
e) IKT er i ferd med å endre samfunnet på en avgjørende måte både med tanke på struktur, demokratisering og arbeidsformer. Dette medfører langt større utfordringer enn utdanningssektoren har stått overfor på lang tid.
f) IKT har potensial til å bli et svært verdifullt pedagogisk og didaktisk verktøy - hvis vi klarer å realisere det.

Jeg tror det altså er grunn til å diskutere spørsmålene som Frode stiller - både her på D&B og på den enkelte skole. Jeg tror også at det er grunn til å senke skuldrene. Ofte føler jeg på at jeg trår vannet når det gjelder IKT - at jeg er på dypt vann og tidvis at jeg kaster bort min og elevenes tid. Like ofte får jeg flotte opplevelser når både elever som behersker den tradisjonelle skolens verdier og elever som ikke helt "passer inn" i skolen viser nye sider av seg selv og jeg får se en glød og entusiasme som jeg sjelden opplever - uansett hvor god powerpointen er. Som sagt driver vi nybrottsarbeid og bør tillate oss tabbekvote deretter. Men av samme grunn bør vi være åpne for å eksperimentere, gode til å evaluere og flinke til å dele.

[Tor-Einar Holvik Skinlo]

I forhold til introduksjonen av berbar pc (eller anna utstyr for den del) har Øystein Sørebø, fyrsteamanuensis, Høgskolen i Buskerud, ei fin oversikt over gangen i dette:

[Frode Holdhus]

Oi, dette og innlegget ovenfor av Bjørn Helge var et fine innlegg syns nå jeg. Til modellen - ja hadde vi bare fulgt hele eller deler av denne rundt omkring.....!!
Til Bjørn Helge: Er det da slik at dere skal ta fatt i spørsmålene i innlegget ditt? I så fall kunne det være interessant å lese erfaringer fra innføringsarbeidet så langt og/eller underveis. Men hva så med de som har blitt "foret" med PC'er ala Jan Arve sin beskrivelse? Hva skal de gjøre nå? Må de tilbake til rute en og ta grunnlagsdebatten? Eller fins det snarveier her? Med andre ord - hvordan få i gang god bruk av IKT på skoler / kommuner/ fylkeskommuner der dette kom i gang for raskt, for mye og ganske så uforbredt?
For meg ser dette viktig ut nå, slik at vi kan få rettet opp skuta.

[Eli Kristin Garaas Godaker]

Hmm.. Hva med de som ikke egentlig har skuta klar til sjøsetting?.Har de som har skuta på vannet et luksusproblem i forhold til mange andre? Skal noen hoppe i livbåtene? De som ikke har "fått skuta på vannet", har andre problemer enn de som allerede er på vei. Selvom de kanskje er litt ute av kurs, er det nok muligens et kompass i nærheten. Vi som er i ferd med å bli akterutseilt trenger hjelp!