Verktøy eller didaktikk - eller begge deler?

[Frode Holdhus]

Etter flere år med ganske uvettig "lemping" av bærbare datamaskiner ut i den videregående skolen mange steder, er det kanskje på tide å se på virkningene. Noen steder har dette kanskje gått bra, og det er jo flott! MEN likevel.........
Mine noe naive spørsmål er:
Har dette blitt bra jevnt over?
Brukes maskinene til god læring eller ikke?
Hvis ikke - til hva da?
Hvis ja - hvordan?
Har lærerne klart å følge med?
Har arbeidsgiverne bidratt nok til lærernes læring på dette feltet?

Bør vi fokusere mer på didaktikken nå framover og ikke så mye på verktøy?
(jeg syns det har blitt mye fokus på disse - for mye)

Bør vi diskutere dette?

I så fall har jeg startet nå........

[Frode Holdhus]

Vil det ikke nettopp være dannende å ruste elevene opp til å mestre IKT på alle måter? Eller passer dette ikke inn i det tradisjonelle danningsbegrepet?

[Jeanette Tranberg AKA Kita Coage]

Jo - og det er selve kjernen i det som ligger til grunn for at IKT er en grunnleggende ferdighet, fokuset er nettopp dannelse. Dannelse til hva? Dannelse i forhold til det å kunne være et fullverdig medlem av det digitale samfunnet, hvor de kulturelle grenser vi kjenner har blitt opphevet og utvidet. Man skal kunne ta del i demokratiske prosesser, kunne finne informasjon og ja alt hva en digital kompetanse innebærer.

IKT i undervisning bør brukes i den hensikt å øke læringsutbytte - så enkelt. Det er det som er oppdraget vårt - ja, vi er i et oppdrag. Der den ikke øker læringsutbytte klapper vi igjen lokket.

Lærer MÅ ha pedagogisk digital kompetanse - mener jeg. Skal vi drive kjøreopplæring, bør vi ha et sett med pedaler og ikke minst en bil å kjøre med. Vi må ut i trafikken, det holder ikke å drive kjøreopplæring på jordet (LMS) til nærmeste bonde (man lærer jo basic'n, men ikke hvordan man skal samhandle, eller være i relasjon med sine omgivelser). Det kan være et greit sted å starte, men man får ikke en fullverdig opplæring der - og heller ikke kun med bruk av traktor (skolepc'r).

En lærer i 2009 bør kunne ha grunnleggende digital kompetanse, nok, til å kunne ta i bruk et ukjent program, til å kunne vurdere programmets begrensninger og potensial i forhold til pedagogisk bruk for å øke læring og dannelse.

Grunnen til at vi i dag ikke har det, er vel som det blir nevnt, at lærere har verken blitt tilbudt eller blitt stilt krav til. Selv ble jeg både tilbudt og stil krav til gjennom lærerutdanningen. Heldigvis. Jeg har ikke hatt vondt av det en dag i mitt liv (ikke i det andre livet heller :).

Vi - lærere - stiller hver dag krav til våre elever at de skal følge med i timen. Selv sover vi (de :) med blyanten bak øret og panna i papirblokka.
Å være lærer er kanskje først og fremst å være en lærende.
Er du en god lærende? Antakeligvis om du leser denne diskusjonen.

Jeg setter pris på kolleger som er kritiske, som har et kritisk blikk for bruk av IKT. Det trenger vi. Men, jeg er møkkalei av lærere, ledere, og IT-ansvarlige som helt ukritisk er og fungerer som bremseklosser i systemet - eller griser av betong om du vil. Måtte de alle havne i komposthaugen på jordet til onkel Johan. Dette er et politisk ansvar først og fremst - er det ikke?

For å si det med andre ord. Skal man drive kjøreopplæring, må man selv kunne kjøre. Man trenger ikke nødvendigvis være mekaniker, men bør ha såpass erfaring at man uten videre vil kunne sette seg i en bil, og ha kunnskap og erfaring nok med fartøy og trafikk, til å kunne ta i bruk de forskjellige funksjoner som dashbordet inneholder slik at man hvertfall kan håndtere enhver normal trafikal situasjon man kommer opp i.

Situasjonen i dag er at vi har en haug med fjortiser som kjører traktor på veiene fra 8:30 - 15:00, med lærere i tilhengern. Når de kommer hjem kjører de Porshe eller Jaguar, og drar ut på autostradaren hvor de blåser hatter av gamle menn med blyanter bak ørene. Der er de frie til å dele og bruke.

c",)

[Frode Holdhus]

Jeanette!
Du er sylklar i argumenatsjonen og belegger synspunktene dine godt syns jeg. Men jeg savner det konstruktive - med andre ord - hvordan gå fram for å møte de problemene du beskriver og komme oss ut av jordet/traktoren. Det har kommet en del forslag og tanker i tidligere innlegg. Men hva med å konsentrer oss om tiltakene nå - dersom vi grovt sett er enig om problembeskrivelsen? Har du eller andre tanker om dette? Hva skal vi gjøre?

For min del tror jeg at fokus blant annet bør rettes mot fagdidaktikken - som tidligere sagt. Det er i fagene vi er hjemme og det er der vi står i handlingstvangen hver dag. Derfor tror jeg det er svært sentralt å jobbe med forslag til arbeidsmåter og opplegg med IKT i fagene - så vil mange lærere fatte interesse for å gå videre - lære selv - få kurs - mm. - tror jeg.
Og etter min mening bør dette være et sentralt ansvar for de som legger opp etter- og videreutdaning rundt om. I tillegg har selvsagt den enkelte lærer ansvar for egen læring.

[Guttorm Hveem]

Eg har tidlegare skrive noko om "klart du kan" på bloggen. Eg meiner at ein lærar ikkje treng å meistra alle ikt-verktøy...

Forskning i verda viser forresten at det ikkje nødvendigvis har ein positiv effekt å gi ein bærbar pc til kvar elev. Eg likar å ha tilgang til nok pcar til ei kvar tid, gjerne eit klassesett i kvart klasserom, men det er eg som lærar som set rammene rundt bruken. Elevane treng ikkje alltid å ha pcen på pulten. Dei treng heller ikkje alltid å ha pcen med seg heim. På "skolen i digital utvikling" fortalte Mike Butler om dette. Dei har klassesett i klasserommet og det er skulen som eig desse, ikkje elevane...

På side 21 i masteroppgåva mi har eg brukt ein analysemodell ein kan bruka på andre program/system.
Langs aksane kan ein plassera verktøy og kva ein kan forventa av aktivitetar/læringsprosessar.
Engasjement: Frå aktiv til passiv
Vere i stand til å produsera: Presentasjon - Skaping
Kontroll: Student - Lærar/system

Og i denne modellen er det mindtools som er det gode, det føreset at eleven er aktiv, skapar noko og at det er studenten som har kontroll over verktøyet (Verktøyet legg ikkje premissa for læringa...).

Ein annan ting eg har lest ein eller annan stad: Me lærarar må slutta å tenka på korleis me skal undervisa med IKT og heller starta å tenka meir på korleis me skal la elevane læra med IKT... Det kan kanskje vere eit stort skritt på nokre område?

[Guttorm Hveem]

Pedagogisk/praktisk tips. Har de prøvd å la elevane berre jobba med ein pc når dei skal samarbeida, to og to eller i grupper?

Garantert effekt og diskusjon....

[Henning Lund]

Jeg liker denne måten å tenke på, spesielt det siste.
Når jeg leser denne diskusjonen, og andre, slår det meg at vi har lett for å gjøre ting vanskeligere og mer komplisert enn det behøver å være. Man blir så fascinert av alle mulighetene, alle de "høytflyvende" tankene og idéene om IKT i skolen, alle verktøyene, programmene og applikasjonene der ute. Samtidig kan man miste både pust og oversikt av alt sammen, og til og med bli både stresset og motløs fordi man vil bruke dette men ikke vet hvor man skal begynne. I høst bestemte jeg meg fir å prøve å få noenlunde oversikt over fenomenet Web 2.0, og fikk etter noen uker åpenbare tendenser til sinnsforvirring. (Jeg endte med å strukturere alt i et MindMeister-tankekart med tanke på begynne å jobbe med wiki-tankegang i naturfag og fysikk, og det hjalp...)

Men: I det daglige kan man med fordel operere på et nokså enkelt nivå, uten å være ekspert med full oversikt over alle verktøy. Jeg tror det er nødvendig å begynne der - det er noe med å krabbe før man begynner å løpe. De gangene jeg har opplevd at det å bruke IKT i klasserommet åpenbart har gitt umiddelbar merverdi i forhold til læring, har grepene vært lite avanserte, egentlig nesten banale. Det kan f. eks. ha vært å gi elevene en animasjon som viser et fenomen i fysikk med noen spørsmål eller problemstillinger som er litt krevende. Elevene får da bruke én PC pr gruppe på fire (så svaret på det siste spørsmålet ditt, Gudmund, er "ja" ;-) ), diskutere seg frem til et "omforent" svarforslag som de legger enten i en diskusjon eller i et prosessorientert dokument på ITL. Til slutt må de lese, ta stilling til og kommentere andre gruppers svarforslag. Det er ikke hverken spesielt kreativt, avansert eller originalt, men det er veldig effektivt - og dynamikken i IKT-verktøyet gjør at utbyttet blir bedre. Pluss at elevene liker det.

Tror jammen jeg skal lese oppgaven din, Gudmund!

[Guttorm Hveem]

Gudmund?

[Henning Lund]

Unnskyld, Guttorm... for mange navn...

[Guttorm Hveem]

Hehe, har tre-fire personar som konsekvent kallar med Gudmund og lurte på om du hadde prata med ein av dei...

[Jeanette Tranberg AKA Kita Coage]

Skyldes kanskje en vedvarende sinnforvirrelse for bruk av Web 2.0 : )
skal bruke den heretter :)

[Frode Holdhus]

Fra NVU-koferansen i Trondheim i dag om sosial programvare:
Har akkurat hørt et fint foredrag av Jane Hart, Centre for Learning& Performance Technology (UK). Der snakket hun mye om web 2.0 og de nye elevene/studentene. Det fører for langt å si mer om innholdet - kanskje jeg skriver mer senere. Men se gjerne her på nettstedet hennes: www.C4LPT.co.uk . Jeg skal i alle fall sjekke det!

[Frode Holdhus]

Litt mer fra NVU-konferansen (godt å kunne skrive det korrekt:-)

Det er interessant å merke seg det Jon Hoem ved HiB holder på med
http://digitalfoto.hib.no - kurs i digital fotografering

Her er det full åpenhet. Omtrent alt ligger ute....slå den!
Hoem: Det er flott å legge ut stoff åpent på nettet – du får så mange gode og sentrale tilbakemeldinger

Når det gjelder studentene - er det ikke alle som uten videre vil legge alt på nettet åpent - så kommunikasjon har noen begrensninger.