Verktøy eller didaktikk - eller begge deler?

[Frode Holdhus]

Etter flere år med ganske uvettig "lemping" av bærbare datamaskiner ut i den videregående skolen mange steder, er det kanskje på tide å se på virkningene. Noen steder har dette kanskje gått bra, og det er jo flott! MEN likevel.........
Mine noe naive spørsmål er:
Har dette blitt bra jevnt over?
Brukes maskinene til god læring eller ikke?
Hvis ikke - til hva da?
Hvis ja - hvordan?
Har lærerne klart å følge med?
Har arbeidsgiverne bidratt nok til lærernes læring på dette feltet?

Bør vi fokusere mer på didaktikken nå framover og ikke så mye på verktøy?
(jeg syns det har blitt mye fokus på disse - for mye)

Bør vi diskutere dette?

I så fall har jeg startet nå........

[Frode Holdhus]

Hadde man bare hatt samme forståelse av hvor på havet man er, hvordan båten og passajerer/mannskap egentlig har det - så kunne det kanskje være nyttig med et kompass. Men slik jeg opplever det, er det stor avstand mellom de fine vyene, talene og intensjonene og hverdagen i klasserom og verksteder. Mitt hovedanliggende er: Lærer elevene - eller kaster de bort tida si? Dette vet vi altfor lite om. Og når kunnskapen om konsekvensene av PC-dumpingen ikke finnes i særlig grad (vil gjerne ha slik kunnskap) og forståelsen er så forskjellig rundt om i korridorene - hvem kan da egentlig gjøre noe for hva?
Og som Jan-Arve sier - det finnes gode eksempler på at noen får det til, og dette er jo flott. Men hva med resten? Når skal vi få tatt den skikkelige debatten om hvordan dette bør være?

Ennå er det ganske mange som ikke er i gang med full tilgjengelighet - PC til alle med mer....og det kan nok være at noen syns at de som er i gang er heldige. Men er de virkelig det? Og kan det ikke være like greit å komme i neste pulje?

[Bjørn Helge Græsli]

Jeg tror vel ikke det er nødvendig å ta skuta inn til tørrdokk selv om en oppdager noen lekkasjer. Det fine ville vært hvis de som opplever å ha blitt kasstet litt brått (og brutalt?) ut i IKT-eventyret, kunne dele erfaringene med alle de andre. Dette ville vært gunstig både for å øke egenrefleksjonen (tette hullene i båten i fart) og for å hjelpe andre til å unngå å dunke borte de samme isfjellene. Som sagt tror jeg vi må være rause med oss selv, så lenge vi gjør gode og oppriktige forsøk på å utnytte IKT til alles beste.

@ Frode: Jeg vil og arbeider for at vi tar disse rundene. Jeg tror vi sitter med de samme utfordringene som mange andre - strekk i laget (jf. Jørns kommentar lenger ned) og lite tid. Jeg håper vi kommer i gang med samtaler og å sette mål til høsten. Jeg ser ikke bort fra at jeg skriver litt om dette på bloggen min og/eller her.

[Frode Holdhus]

Jo, slik deling av erfaringer er viktig. Du har også rett i at vi skal ha raushet, syns jeg. Men samtidig må vi vel ha et kritisk blikk på det som skjer?

[Bjørn Helge Græsli]

Jovisst, utprøving må følges opp med evaluering og deling av erfaringer. I tillegg trengs mye god forskning.

[Jan-Arve Overland]

Nøkkelen er tid til refleksjon og erfaringsdeling. Sett av 1.5 time hver uke til et "vaffelseminar" i fellesskap hvor pedagogisk bruk av IKT settes i fokus. Gi rom for at problemstillinger reises av typen hva gjør vi med fusk, skal vi stenge tilgang til facebook, og rom for erfaringsdeling hvor en eller flere i kollegiet deler sine erfaringer osv. Et godt eksempel fra egen skole som kan taes opp på slike "vaffelseminarer", er hva vi gjør med en fylkeskommune som er i ferd med å rulle ut tekniske filter som gjør det umulig for oss å bruke vår egen fagwiki på wikispaces? Og dette gjøres uten at vi pedagoger blir rådspurt og informert.

[Lill-Tove Rype]

Jeg opplever at elevene mine i VG2 er flinkest til å bruke nettet. De holder seg stort sett til de nettstedene de skal, og jeg tror det skyldes at de har fått kompetanse i forhold til fornuftig nettbruk. De mestrer verktøy som søkemotorer, Delicious, Blogster osv. og begynner å bli ganske flinke til å vise til kilder. Alle har egen blogg.

Mange må gjennom en fase der de tror de lurer læreren; for de fleste er den kortvarig. Jeg tror ikke på stenging av nettsider - vi må lærer elevene hvordan de skal bruke nettet i arbeidet sitt. Noen vil alltid prøve å lure deg, men det gjør de utenfor nettet også. Tankene får vi aldri...

[Jørn Hoelstad Pettersen]

Til overskriften på innlegget er vi vel forlengst der at vi sier ja, takk, begge deler. Det er forhåpentlig ingen som seriøst mener at vi skal ha IKT for verktøyets egen del. Vi må sette det inn i en meningsfylt pedagogisk sammenheng. Spørsmålet er bare hvordan vi best gjør det.

Stig Hjerkinn Haug hadde et egenkonstruert ordtak på en konferanse jeg var på i høst: Båten blir til mens vi ror ... Og jeg tror vi er der akkurat nå. Vi skulle selvfølgelig gjerne hatt alle svarene om effekter og riktige bruksmåter osv på forhånd - før vi prøvde noe som helst. Men det har vi ikke. Så er spørsmålet om vi skal vente. Vente på hva egentlig?

Det er ikke akkurat slik at det skulle behøve å komme som noen bombe på skolen at IKT-teknologi også kommer inn i vår hverdag, akkurat som den har det på alle andre felter av samfunnslivet. Skal vi vente på at sistemann blir klar? Eller skal vi prøve litt?

Og hvis vi skal prøve, hvem er bedre kvalifisert til det enn vi som til daglig praktiserer i skolen? Vel og greit å ha forskningsrapporter og teori, men de kan jo gjerne brukes til å underbygge mangen en konklusjon - det er bare å tilrettelegge mandat og rammebetingelser.

Her har faktisk mange politikere gitt skolen ganske mye tillit - de har sagt at de synes IKT bør være en naturlig del av læringsarbeidet i skolen, men de har ikke blandet seg opp i hvordan vi rent praktisk gjør det. Det er det lærernes profesjonelle skjønn som skal være med på å bestemme.

Vi har stort strekk i laget akkurat nå, og kanskje blir det enda større når de som er mest aktive i stadig større grad utnytter nettverksmulighetene som den sosiale web'en gir. Jeg er enig i at vi alltid skulle hatt mer kurs og etterutdanning, men skulle vi ventet til alle føler at de kunne nok, vil med stor sannsynlighet ingenting skjedd.

[Bjørn Helge Græsli]

Jeg er eing(hvis jeg forstår deg rett) i at vi må tillate (endog oppmuntre til?) at noen springer foran mens andre kommer etter i ne mer sedat tempo. Det som er viktig, tror jeg, er å få alle opp på et omforent "minimumsnivå", en slags komfortsone. Om vi ikke forventer at alle medlemmer av lærerstanden skal omfavne web2.0 i all sin prakt (hvorfor skulle vi det, mange elever har et høyst lunkent forhold til IKT), så bør i alle fall alle være komfortable med en del grunnleggende funksjoner og kunne bidra i samtalene om IKT i klasserom og blant kolleger.
Jeg er tilhenger av at vi prøver (og feiler), men ser ingen grunn til at vi trenger å finne opp det samme hjulet altfor mange ganger. Kompetanseheving innen IKT/sosial web kan med fordel skje på grasrotplan - gjennom samarbeidsprosjekt og "peer-pressure":-)

[Frode Holdhus]

Ja, det er flott at noen går foran. Da blir det sentralt at de andre får vite hva disse gjør og hvilke erfaringer de får på vondt og godt. Derfor oppfordrer jeg de som er innom dennne diskusjonen: Fortell om forsøk og opplegg som gikk godt og dårlig. Og hvorfor...Så kan vi komme i gang med noe nyttig som gir læring for oss og elevene og kanskje unngå å begynne på nytt hver gang og falle i de største hullene.....??

[Frode Holdhus]

Joda Jørn. Det er nok riktig at det er bra at vi er i gang. At vi prøver og at det er strekk. Mitt poeng er bare at det hele skulle ha vært fulgt av et klarere kritisk blikk og forskning - slik at vi kan se feil og seire så klart som mulig -med sine konsekvenser.( + og -) Og ikke minst er det fint vi nå har D&B - slik at vi kan diskutere dette og andre temaer på en åpen og kritisk måte - samt dele gode ideer og opplegg. Jeg er dessverre redd for at den didaktiske og fagdidaktiske debatten har blitt neglisjert rundt forbi. Kanskje jeg tar feil? La oss i alle fall holde i gang diskusjonene!

[Frode Holdhus]

Det stoppet visst opp litt nå i denne dialogen...dumt syns nå jeg. For om det er slik at dette med gode måter å innføre IKT og bærbare PC'er i skolen er sentralt, så burde vi vel komme opp med noen erfaringer og anbefalinger til kommende skoleledere, politikere og byråkrater som tenker på å gå i gang med ulike tiltak...syns dere ikke det? Det er presentert ulike interessante momenter her allerede, men er vi i havn? Hvordan hindrer vi nye uvettige tiltak ala pc-spredningen de seneste årene? Hvordan får vi enda mer fokus på didaktikk og mindre på verktøy alene? Jeg er redd for at de feilene som er begått de seneste årene gjentar seg, dersom det ikke blir gitt klare signaler. Er denne redselen ubegrunnet?

[Jørn Hoelstad Pettersen]

Vi kommer nok ikke noensinne "i havn", Frode, - jfr min metafor om at båten blir til mens vi ror. Dette er en kontinuerlig prosess som ikke har noe sluttpunkt hvor vi kan si at vi vet nok til at dette garantert går bra. Mange gode forslag til ting å tenke på er allerede kastet fram i diskusjonen her, men dette er jo også en diskusjon som har pågått i bloggsfæren og ellers i lang tid og som stadig vekk får gode innspill fra folk etterhvert som de gjøre sine erfaringer.

Jeg er også skeptisk til at det fins én riktig oppskrift på hvordan teknologiintegrasjon kan skje i skolen. Det vil være en styrke om flere modeller prøves og ulike erfaringer høstes. For den som leter, er det ikke vanskelig å finne mye slik erfaring beskrevet allerede.

Hvis jeg skulle prøve å være mer konkret på hva jeg personlig mener er viktig, kunne jeg f.eks. nevne:

- at skoleledelsen har et bevisst forhold til hvorfor de ønsker å ta i bruk IKT-teknologi og drøfter dette med lærerne underveis i prosessen

- opplæring av lærerne er selvfølgelig viktig;

- men litt av min frustrasjon i de siste ti årene har gått på hvordan mange lærere har fraskrevet seg selv ethvert ansvar for å oppdatere seg på dette. Som jeg skrev lenger opp i denne tråden, det er vanskelig å skjønne hvordan det kan komme overraskende på noen i skolen at vi også skal ta i bruk IKT-teknologi, akkurat som alle andre sektorer i samfunnet. En lærer som definerer seg som profesjonsutøver (og ikke en funksjonær), sørger for å holde seg litt oppdatert på denne siden av profesjonen like mye som f.eks. filolog- eller realistdelen av den. Å bygge et personlig læringsnettverk (der nettverk som D&B passer som hånd i hanske) er en naturlig del av dette.

- når det gjelder din misnøye med at det fokuseres for mye på verktøyene og for lite på didaktikken, kan jeg være enig i at vektleggingen kan være et problem. Samtidig mener jeg at uten kjennskap til verktøyene, klarer vi ikke å se mulighetene for å jobbe på andre måter. Vi må ha en kontinuerlig utforsking av nye verkttøy, men ut fra en slags overordnet pedagogisk ide.

- jeg skal ikke forsøke å foreskrive noen slik overordnet pedagogisk ide som bør styre andres tilnærming til dette sakskomplekset. Jeg er nok altfor mye pragmatiker til å omfavne noen pedagogiske ismer fullt og helt, men jeg vil vel si at jeg er inspirert av en mer konstruktivistisk tankegang enn jeg var i mine første år som lærer. Jeg tror ikke lenger på at undervisning = læring, at jeg som lærer må "dekke" pensum; dette er for øvrig en tankevekkende metafor som har sitt nøyaktige motsvar på engelsk - også i engelsktalende land har lærere snakket om at de må "cover" the material ... Som noen har påpekt: det viktigste er ikke at vi dekker det, men at elevene avdekker/uncover det. Dette er noe annet enn det gamle, diskrediterte "ansvar for egen læring", men det er elevene som må være aktive for at de skal lære noe. Jeg finner i mine fag at IKT tilrettelegger for et stort utvalg av nye måter elevene kan være aktive medspillere i sin egen læring enn det jeg klarte å få til uten teknologien.

- debatten om hva en gjør med elever som gjør noe annet enn det de skal har jo også rullet og gått i mange år, og det fins mye godt lesestoff der ute om forskjellige tilnærmingsmåter til det. Røft sett er kanskje to hovedskoler av tenkning: stanse og forby versus oppdra og trene. Vi på vår skole har valgt en ganske stor grad av tillit til elevene: de er administratorer på egne PC'er, de har tilgang til de aller fleste nettsteder og de bruker stort sett PC'ene på alle fagdager. Men: fylket har et filter som tar en del, og vi har mulighet for på faggruppenivå å stenge tilgang til Internett (evt bare ha it's learning og ordbøker åpne).

Jeg vil for øvrig heller ha stor grad av lokal frihet enn sterke retningslinjer fra ett eller annet sentralt hold som sier at slik og slik og slik skal det gjøres.