NDLA

Legg til en kommentar

Kommentert av Arne Olav den 26 november 2009 kl. 12.06

Viss du tar mine utspel som negative til det å vere kritisk, tar du heilt feil. Det er fint med kritikk, men det må vere grunngjeven kritikk. Når vi er samde om det, lat meg då få vere kritisk til mange av kritikarane: Opplæringsdirektøren i Hordaland gjer ein stor feil i mange av diskusjonane han blir involvert i i media: Han prøver å late vere å forenkle situasjonen. Svært mykje av kritikken mot tilø dømes NDLA inneheld svært få refleksjonar kring det store biletet i læremiddelsituasjonen, og det blir derfor enkelt å redusere dette til enkel problematikk som dreier seg om navlen til læraren som nett har lært seg å sjekke mail. Det er av dei same årsakene, men med motsett forteikn, at NDLA vekkjer (positiv) oppsikt i større diskusjonar om læring og digitale medium, der spørsmål om marknad, rettigheiter, opne/lukka format, økonomi, etc. blir vektlagt.

Joda, det dreier seg sjølvsagt også om at nokre har problem med å finne fram til kapittel 2, noe som er svært lett i ei bok. Men er det verkeleg for mykje å forlange av ein lærar med minimum 5 års universitetsutdanning at ein kan tenkje litt lenger enn til kapittelindelinga? Er det til dømes ikkje vesentleg at dette prosjektet gjev offentlegheita rett til vidare bruk, på same vilkår, av alt som blir produsert av NDLA? Tyder det ingenting at pengane som blei brukt på publiseringsplattforma har resultert i eit produkt for publisering av lærestoff som kven som vil kan ta vidare inn i sin organisasjon (grunnskulen når dei treng det, utanlandske institusjonar som ikkje har råd til eiga utvikling, etc.)?

Det er stor skilnad på å vere kritisk og å skryte av eigen inkompetanse. I mange tilfelle (eg siktar ikkje nødvendigvis til noen i denne diskusjonstråden) er det nettopp dèt som er tilfellet i desse spørsmåla, ofte fordekt som kritikk. Å vere kritisk er ikkje å sutre og gjere seg sjølv til offer.

Kommentert av Kristin Bøhle den 26 november 2009 kl. 11.57

Det hadde vært interessant å få vite mer konkret hva som gjør at de heller velger boka. Har det noe med arbeidsmåten å gjøre (jobbe på skjerm), med organisering og utforming av innholdet, eller går det mer på mengden innhold med mange valgmuligheter som blir for utfordrende?
Siden mange klasser/lærere melder om at de liker nettopp disse mulighetene, kan det virke som om holdninger er svært smittsomme innen en gruppe.

Kommentert av Øivind Høines den 26 november 2009 kl. 11.56

Vær kritisk! :-)
Erik og andre – vi trenger all den kritikk vi kan få! Det er på den måten lærere kan få et tilbud som passer for eleven i undervisning (både på nett og på papir). NDLA sitter ikke på fasiten for hvordan gode digitale læremidler kan eller bør publiseres. Vi har en lang vei og gå (spesielt sliter vi med uløste spørsmål rundt medvirkning og individuell tilpassing). Veien kan vi ikke gå alene, men bare sammen med brukere som gir oss mye innspill og kritikk.


Jeg vil gi honnør til de som skriker ut, det er alt for mange som ikke sier noe og biter inne gode råd. (Anonyme har også rett til å være anonyme, vi vet ikke hvorfor Erik velger å skjule sin ident. og han kan ha gode grunner. Men – ofte ønsker man å vite hvem partene er fordi det gir bedre plattform for dialog.

Øivind Høines
Leder NDLA

Kommentert av Cathrine B. Solberg den 26 november 2009 kl. 11.43

Klassen min nektet å bruke NDLA etter at de fikk tilbud om lærebøker..... Det er jo et tankekors, iallfall. Det var etter at vi hadde brukt NDLA naturfag på nesten et helt hovedområde, og jeg hadde lagt godt til rette for at dette skulle fungere greit for dem. I klassen min er det snakk om sterke og arbeidsomme elever.

... og jeg er litt lei av at man ikke skal få lov til å være kritisk. Jeg er helt enig med Erik i at opplæringsdirektøren i Hordaland er litt ute på jordet.

Kommentert av Einar Berg den 26 november 2009 kl. 11.39

Ja hvem er denne Erik?

Kommentert av Per Erik Skjelbred den 26 november 2009 kl. 11.39

Kjære Erik,
NDLA har da ingen grunn til å legge seg flate! Er vel større sannsynlighet for at det kanskje er en mismatch i signaler fra skoleeier (Hordalands fylkeskommune) forventinger til bruk av NDLA og lærerenes opplevde innflytelse (eller manglende innflytelse) til å velge undervisningsressurser.

NDLA har mange gode ressurser som kan brukes i undervisningen, men det er selvsagt mer utfordrende for elevene å finne informasjon. Virker som NDLA driver videreutvikling på alle de innspillene de får. Men lærer har jo også et ansvar å strukturere sidene for elevene, ved for eksempel å legge inn pekere til ulike sider på NDLA i læringsplatformen. Gir man linken til hovedsiden til NDLA, uten å veilede noe mer om hvilken informasjon de skal finne her, så blir NDLA uoversiktlig. Vi har da alltid oppgitt sidetall/kapitler når man har brukt lærebøker, så det samme gjelder struktur for nettbruk av ressurser.

NDLA er en samling ressurser som læreren kan bruke de enk

Kommentert av Henning Lund den 26 november 2009 kl. 11.30

Er mer enn tilbøyelig til å være enig med Arne Olav under her...

Kommentert av Arne Olav den 26 november 2009 kl. 11.28

Kan ha sympati for mykje av det du her seier, Erik, og NDLA må heile tida diskuterast. Men eg er så sinnsjukt lei av slike som deg, og mange andre som figurerer i denne diskusjonen (her og på bloggar) med skjult identitet. Stå fram med fullt namnt og andlet, ikkje dukk opp i ulike forum som eit troll med sekk over hovudet!

Kommentert av Erik den 26 november 2009 kl. 11.21

KJære NDLA! et råd: legg dere flate. Innrøm svakhetene og jobb med dem. De kan ikke bortforklares, slik opplæringsdirektør Svein-Erik Fjeld kategorisk gjør nederst i denne artikkelen. Ta tilbakemeldingene, og lærerne, alvorlig! Først da har NDLA en mulighet til å bli vellykket. Og det har den jo! om en innser realitetene:

Bergens Tidende - 24.11.2009

Forfatter: KRISTER CLAUSEN HOAAS ØYSTEIN K. LANGBERG MARTIN EILERTSEN (foto)
Fylkeskommunens satsing på digitale lærebøker slaktes av elever. De gikk så lei av dårlig kvalitet at de betalte nye bøker av egen lomme.

- Sidene er kjempevanskelig å forholde seg til. De er uoversiktlige, det er vanskelig å navigere og oppgavene er dårlig tilrettelagt, sier Lisbeth Saksvik (16).

Hun og medelevene i 1. klasse på Bergen Katedralskole snakker om Nasjonal digital læringsarena (NDLA), fylkeskommunens digitale læreboktilbud (se faktaboks). Dommen de feller er nådeløs.

- Bruker vi bare NDLA klarer vi ikke å nå kompetansemålene i samfunnsfag, sier Sigridur Elin Stefansdottir og får full støtte fra de andre.

- Kvaliteten er dårlig, tekstene overlapper hverandre, sidene forandrer seg hele tiden og det går utrolig mye tid til å klikke seg frem og tilbake for å finne frem, sier elevene.

Derfor har nesten samtlige i 1. klasse skaffet seg egne lærebøker i samfunnsfag, sånne som er laget av papir. Det har de gjort for egen regning.

Kun en liten brøkdel av elevene har latt være å blitt med på bokkjøpet. De fleste ville være med fra starten, noen kom litt etter.

Problemer og motstand

Utdanningsforbundet Hordaland har samlet inn litt informasjon fra andre skoler i fylket. Her er noen av rapportene fra den uformelle kartleggingen:

Lærere som bruker NDLA i naturfag forteller at de heller kopierer opp hele kapitler fra lærebøker fordi NDLA fungerer for dårlig.

Et betydelig lavere karaktersnitt på første naturfagprøve enn normalt, har fått lærere til å vrake NDLA.

Sandsli videregående skole kjøper lærebøker i alle de fagene hvor de begynte skoleåret med kun NDLA.

Stord videregående skole hadde pålegg om bruk av kun NDLA i naturfag. Nå kjøper de lærebøker til alle.

Bergen Handelsgymnasium (BHG) hadde i utgangspunktet bestemt seg for å prøve NDLA i flere fag. Nå er bøker kjøpt inn som supplement i stort sett alle fag.

- Halvferdig romskip

- Jeg har aldri sett noen elever bli så glade som når de endelig fikk lærebok, sier skolebibliotekaren på BHG.

Kun to lærere på skolen bruker bare NDLA.

At det var riktig å skifte ut NDLA med bøker, er ikke elevene i tvil om.

- Sidene er jo ikke ferdig utviklet engang. Det er som å sende folk til månen i et halvferdig romskip, sier Umael Kahn (16).

- Når de gir oss uferdige bøker i et avsluttende fag eksperimenterer de med oss. Vi er prøvekaniner.

Ironisk nok synes elevene at nettsidene som følger de innkjøpte lærebøkene er av mye høyere kvalitet enn NDLA.

- Vi bruker mindre tid til leksene, men har mye mer tid til læring fordi vi slipper å bruke unødvendig tid til å finne frem. sier Sigridur Elin Stefansdottir.

Umael Kahn mener det er riktig å holde diskusjonene fra hverandre.

- Skal vi bruke NDLA slik de sidene er nå? Svaret er helt klart nei, sier Kahn.

- Skal vi ha digitale lærebøker som erstatning for bøker? Kanskje en gang i fremtiden.

Men foreløpig er ikke verken elever eller læremidlene modne for utstrakt bruk, mener elevene på Katten.

- Gode nettløsninger fungerer utmerket som et supplement. Ikke som lærebok, ikke ennå, sier Umael Kahn.

fakta

Fylkeskommunene som skoleeier i videregående skole har ansvar for å holde elevene med gratis læremidler i alle fag.

Nasjonal digital lærings-arena (ndla.no) er fylkeskommunenes felles prosjekt (Oslo er ikke med) for etablering av fritt tilgjengelige fagnettsteder for alle fag i videregående opp- læring digitale læremidler i videregående skole.

Fra høsten 2009 mener NDLA å kunne tilby fullverdige lærebøker i følgende fag: norsk Vg1, naturfag, kropps-øving vg1, samfunnsfag, engelsk, matematikk Vg1 og helse- og sosialfag.
Kilde: ndla.no

Bruker vi bare NDLA klarer vi ikke å nå kompetanse-målene

Sigridur Elin Stefansdottir (16), elev på Katten

Fra nett TIL BOK: - Vi ble skikkelig oppgitt over NDLA fra første dag, sier Ingrid Indrefjord (til v.). - Flere og flere snakket om det, vi tok det opp i klassene, snakket med læreren, gikk til Norli for å forhandle pris og kjøpte bøker selv, forteller Umael Kahn (til h.), Lisbeth Saksvik (i midten) og Sigridur Elin Stefansdottir (bak).
©Bergens Tidende

Opplæringsdirektøren har en
viss forståelse for noe av
kritikken mot NDLA, men
avviser at kvaliteten er dårlig.
Elevene ved Bergen Katedralskole
kritiserer Nasjonal digital
læringsarena (NDLA) for å være
uoversiktlig og vanskelig å bruke.
Svein-Erik Fjeld, opplæringsdirektør
i Hordaland og tidligere
styreleder i NDLA, har forståelse
for kritikken.
– Nettsider er ikke bygget kronologisk
opp på samme måte
som en bok. På nettet er det store
mengder stoff, og det må legges
til rette for læring på en annen
måte, sier han.
– Det blir enklere når elevene
og lærerne blir vant til å bruke
systemet. Vi opplever at de fl este
lærere som jobber systematisk
med dette, lykkes bra, ja, noen
ganger oppsiktsvekkende bra.
Fjeld forstår også at elever av
og til tyr til bøker.
– Bøker kan være fi ne å støtte
seg på og kan fungere som et tillegg
til IT-læremidler. Men det er
ikke lenger aktuelt å kjøpe inn
fulle sett med bøker i alle fag i
tillegg til NDLA. Det fi nnes det
ikke penger til, sier opplæringsdirektøren.
Han mener digitale læremidler
er kommet for å bli.
– I alle læreplaner står det at
den digitale kompetansen skal
dyrkes i samtlige fag. Det er et
samfunnsoppdrag. Det er politisk
konsensus om å satse på
NDLA i alle fylker unntatt Oslo.
– Kvaliteten på NDLA blir
grundig sjekket av de respektive
fagredaksjonene og fagmiljøer
ved universiteter og høyskoler,
sier Svein-Erik Fjeld, opplæringsdirektør
i Hordaland og tidligere
styreleder i NDLA.
– I en stor rapport om NDLA
fra juni i år, bestilt av Kunnskapsdepartementet,
var konklusjonen
fra en dansk og en norsk
pedagogikkprofessor at NDLAkvaliteten
er god.
Fjeld avviser at nettsidene
fremstår som uferdige og mener
NDLAs kvalitet slår lærebøkene
på mange områder.
– Når feil blir påpekt, rettes
de opp så raskt som mulig av
redaksjonen. It-læremidler og
bøker er to forskjellige sjangere
og kan vanskelig sammenlignes,
sier Fjeld.
– Men jeg har ingen grunn til å
tro at ikke NDLA alt i alt holder
minst like høy faglig kvalitet som
tradisjonelle lærebøker. Disse tar
det jo ofte fl ere år å få rettet feil i.

Kommentert av Marion Federl den 23 november 2009 kl. 15.04

Hei, Elisabeth!

Problematikken du tar opp - navigeringen i NDLA-løsningen - er dessverre ikke noe en enkeltredaksjon i NDLA kan bestemme over. Dette er en overordnet avgjørelse som må tas av webredaktør m.fl. fordi det påvirker hele systemet. Når endringer så har blitt bestemt, må programmererne trå til og utvikle den funksjonaliteten vi ber om. Dette kan ta noe tid!

Men jeg kan forsikre deg at vi er oppmerksom på problemene brukerne møter, og at vi har meldt inn noen ønsker om forbedret navigasjon som er nokså sammenfallende med dine.

Vennlig hilsen Marion Federl, fagredaktør norsk, NDLA

• First
• Forrige
• Neste
• Last